Vaffelfest på selveste vaffeldagen

Vaffeldagen 25. mars har svensk opprinnelse, og datoen er langt fra tilfeldig. 25. mars er nemlig den dagen da man tradisjonelt har feiret Marias budskapsdag – altså den dagen Maria fikk beskjed av engelen Gabriel om at hun var gravid med Jesus. Men hva har det med vafler å gjøre?

Forklaringen skal være at Maria i tidligere tider ble omtalt som ”vår fru”. Budskapsdagen var ”vårfrudagen” – og det ble altså til ”våffeldagen”. Et slags bevis på at det er sant er at folk i Skåne ikke fikk den samme tradisjonen. Og der heter dagen ”fruedag”, som på dansk.

En like sannsynlig forklaring kan kanskje være at det i slutten av mars begynte å bli litt mer tilgang til både egg og melk etter mange magre vintermåneder, og at feiringen av denne dagen var en kjærkommen anledning til å kose seg litt.

Vaffelhistorie
Begynnelsen til vafler kan spores helt tilbake til det gamle Hellas. Grekerne stekte flate kaker mellom to varme metallplater, som hadde varmeisolerende håndtak av tre. Denne måten å steke på spredte seg gjennom middelalderen til store deler av Europa.

De første egentlige vaffeljern ble laget i Tyskland og Nederland på 1300-tallet. Dyktige håndverkere smidde jern som hadde det karakteristiske vaffelmønsteret. Vaflene ble vanligvis laget av bygg, og ble stekt over åpen ild eller i ovn.

Jernene ble etter hvert utstyrt med emblemer, våpenskjold og ornamenter, og var mest vanlige i den mer velstående delen av befolkningen. Det første elektriske vaffeljernet ble laget i USA i 1911. Det var ganske avansert for sin tid, og hadde termostat for at vaflene ikke skulle bli svidd.

Visste du at: Navnet vaffel kommer fra det nederlandske ordet wafeI middelalderens Europa var det vanlig at folk skaffet seg en ekstra inntekt ved å selge vafler utenfor kirkene ved forskjellige høytider. Kampen om de beste salgsplassene var hard. Så hard at kong Charles IX av Frankrike på slutten av 1500-tallet innførte en vaffel-lov, som fastslo at det skulle være minst 4 meter mellom salgsbodene. Den hjerteformede vaffelen som vi er vant til er en skandinaviskvariant som antagelig opprinnelig kom fra Tyskland. I andre land er det vanlig med vafler som er firkantede, store og runde eller formet som et kakestykke.

Så over til oppskrift på mine deilige vafler 😉

Dette trenger du 6-8 stk

3 egg
2 dl fløte
2 ss rømme/creme fraiche
2-3 ss sukrin/sukrinmelis
1 klype havsalt
1 ts kardemomme
2 ts bakepulver
2 ss mandelmel
1 ss sesammel
2 ss smeltet meierismør
3 ts fiberhusk

Fremgangsmåte


Ha egg, fløte, rømme, bakepulver, kardemomme og sukrin i en bolle og pisk til jevn røre.
Visp inn mel, tilsett smeltet smør og visp godt inn fiberhusk helt til slutt. La røren svelle i 3-5 min.
Smør vaffeljernet med smør og stek vaflene lysbrune.

Smaken er som baken når det kommer til fyll. Enjoy og nydelige dagen 🙂

Stekt blomkålris med scampi, skinke og et hint av curry

Enkel middag med en smak av Asia. Nå får man kjøpt ferdigrevet blomkål hos REMA og enklere kan det vel ikke bli. Helt greit å slipper alt sølet med blomkål over hele kjøkkenbenken og gulvet.

Dette trenger du til denne herligheten for 2 personer

400 g revet blomkål-2 poser
1 liten rødløk finkuttet
1 gulrot i terninger
1/2 brokkoli i små buketter
1/2 paprika i terninger
1 neve vårløk finkuttet
2 never hjertesalat strimlet
1 pk argentinsk villscampi eller 1 pk Rema kokt scampi fra kjøledisken i terninger
1/2 pakke strimlet pizza skinke
4 ss hjemmelaget eller kjøpt chiliolje
Kaldpresset solsikkeolje
2 ss hot madrass currypulver
3 ts cumin
2-3 ts chiliflakes eller etter smak
Peppermix og havsalt etter smak

Fremgangsmåte

Stek løk, gulrot og paprika i olje til løken blir gjennomsiktig. Tilsett brokkoli og krydre med curry, cumin og chiliflakes. Stekes i et par min. Tilsett skinke og stek til skinken er gyllen. Tilsett scampi og fres det kjapt før du blander inn blomkålris, vårløk og hjertesalat. Smak deg frem med salt og pepper. Rør om til alt er varmt og server med en gang. Tilsett gjerne mer olje underveis om det trengs. En god klatt smør opp er også godt.

Kos deg og god middag 🙂

Kjøttkraft




På midten av 1700-tallet var det vanlig for omreisende å ta inn på vertshus for kost og losji når kvelden kom. Ofte serverte verten suppeboller med kraft – kalt restoratifs. Denne praksisen og navnet ga opphav til ordet restaurant et sted for å gjenopprette helse og velvære. God hjemmelaget kraft er i grunn veldig enkelt å lage. I tillegg er kraft svært anvendelig, både som en varmende og næringsrik drikk eller som base i supper, sauser og andre retter. Om du ikke lager kraft regelmessig anbefaler jeg deg å starte i dag!
Tradisjonen med å koke kraft er urgammel, men har i løpet av de siste årene blitt veldig populært.

Kraft inneholder gelatin som styrker kroppen innenfra
Å få i seg gelatin er fantastisk for kroppen!
Gelatin har lenge vært kjent for sine helberedene egenskaper og kan virke reparerende og styrkende på
Fordøyelsen
Hud
Ledd
Benbygning
Hjerte og muskler

Men hva er gelatin og hvor kommer det fra?
Når man koker kraft dannes gelatin fra et produkt som heter kollagen.
Kollagen er det vanligste proteinet i kroppen vår og er den viktigste bestanddelen i brusk, sener, leddbånd og ben. Kollagen gjør rett og slett at kroppen vår henger sammen!
Når vi koker kraftbein trekkes kollagenet ut fra sitt opphav og blir brutt ned til gelatin, gjennom en prosess som kalles hydrolyse. Gelatin er det som gjør at kraften får gelékonsistens når den avkjøles.

Men hvorfor er gelatin så bra for oss?
Du har helt sikkert hørt at proteiner er kroppens byggesteiner og inngår i alle kroppens celler. Proteiner er bygget opp av en eller flere kjeder med aminosyrer. Proteiner er med andre ord ikke bare proteiner, de er sammensatt på forskjellige måter og varierer i form, størrelse og egenskaper.
Gelatin har en unik sammensetning av aminosyrer som gir anti-inflammatoriske egenskaper.
Gelatin rik på aminosyrene glycin og prolin. Disse aminosyrene har mange viktige oppgaver i kroppen. Blant annet styrker glycin funksjonen til leveren og hjelper kroppen med avgiftningsprosesser. Prolin er viktig for å bygge og styrke cellestrukturer.
Selv om dette er såkalte ikke-essensielle aminosyrer, noe som betyr at kroppen kan lage de selv, så er det likevel mange som har mangel på de aminosyrene som det finnes mye av i gelatin. Dette kan ofte ses i sammenheng med at man har problemer med hud, ledd og sykdommer knyttet til brusk og bindevev.
Gelatin vil med andre ord gi kroppen et mer balansert proteininntak. Spesielt i et vestlig og moderne kosthold der vi ikke lenger spiser noe særlig innmat og gelatinrike matvarer.
Det er ikke uten grunn at gelatin og kollagen lenge har blitt brukt som et tilskudd som er mye brukt av kosmetikkbransjen og idretsutøvere. Blant annet brukes det for å reparere og bygge opp kroppens vev.
Kraft er en god og naturlig kilde til gelatin, samtidig som man får i seg mange ekstra næringsstoffer i forhold til å kjøpe rent gelatin/kollagen tilskudd.

Det er bare til å få i seg deilig og næringsrik kraft!

Dette trenger du

2 kg kraftbein. Kjøpes hos slakter
5 liter vann
1 stk løk delt i 4
3 gulrøtter grov kuttet
1/2 purreløk grovkuttet
6 stk laurbærblader
Havsalt og grovmalt pepper etter smak

Fremgangsmåte

Brun beina i litt smør. Fyll på vann og tilsett grønnsaker. Gi kraften et oppkok og senk varmen på laveste innstilling. Når kraften danner et brunt skum, fjerner du dette med en liten sil eller en fiskeskje. Dette for å få klar kraft. La kraften småputre/trekke under lokk 12-72 timer.
Sil kraften, la den avkjøle og oppbevar kraften i en tildekket bolle/skål eller i vide glass med lokk i kjøleskapet. Man kan også helle den i isbitposer, porsjonere og oppbevare kraften på frys.
Det er veldig greit å porsjonere kraften hvis man ikke skal drikke kraft hver dag. Kraft hoder seg i kjøleskapet i ca 7-9 dager.